For det første: Jeg velger å skrive om det som er aktuelt. Og akkurat nå er det vel neppe noe som er så aktuelt som Liverpools problemer, både på og utenfor banen.
For det andre: Jeg er gift med en Liverpool-supporter. Ja, du leste riktig. Og at jeg tilogmed visste om denne skavanken før bryllupet gjør det hele enda med bisart.
Men der har dere ihvertfall to av hovedgrunnene til at jeg bryr meg såpass.
Når folk får vite at vi faktisk holder med lag som er såpass store rivaler, kommer ofte spørsmålene.
Hvordan får vi hverdagen (og ikke minst, kampdagen) til å fungere,er et av dem. Jo, vi har opprettet en uskreven regel om at, uansett hvordan det går med den andre sitt lag, skal den andre parten holde kjeft. Det har ikke vært lett i det siste for undertegnede, men det har gått. På et vis. Når partenes to lag møtes, sitter undertegnede hjemme og ser kampen der, mens mannen ser kampen på jobb. Det har jeg vært ganske fornøyd med i det siste, for å si det sånn.
"Hva skjer hvis dere får barn da?" er et annet spørsmål vi har fått noen ganger. Her har vi (visstnok) kommet frem til at, hvis vi får en jente, skal jeg få bestemme hvilket lag vi (dvs. jeg) skal presse på henne, og omvendt hvis vi skulle få en gutt. (Vi får nå se på det..)
Men, hvem vet, kanskje vi får en Chelsea-supporter?? *grøss* (Da måtte blitt en sånn som han i video-snutten under her ihvertfall...)
Men for å være helt ærlig (og veldig objektiv) må jeg si at jeg ikke er altfor ille, til å være United-supporter; I bryllupet vårt overrasket jeg min kjære med "You'll never walk alone" under seremonien. (Det var ikke jeg som sang, og det var nok alle glade for.)
Når jeg blogger velger jeg bevisst å ikke skrive rene nyhetsinnlegg som jeg ser at mange andre gjør. Det kan dere lese i VG. Jeg skriver heller hva jeg syns om aktuelle hendelser, altså mine meninger. Og da må en jo regne med at mange er uenige i hva jeg skriver. Noe jeg også gjør.
Dessuten syns jeg det er så gøy å se at Liverpool-fansen har såpass selvironi og tar seg selv og laget sitt såpass lite høytidelig. At de tåler en spøk og et lite sleivspark i deres retning er en selvfølge.
Så jeg vil herved takke for alle kommentarer jeg har fått hittil! Og for de som trodde jeg skulle takke for meg og avslutte bloggen min nå... så må jeg skuffe dere ;)
